Joomla! CMS
Adobe Flash
Hjem 
Animasjon/Flash
Animasjon/Flash
| Animasjon |
 |
 |
 |
|
Pikselpusher har utviklet animasjoner i mange år, samt kurset i animasjon og bruken av Adobe Flash på Norges Kreative Fagskole. Begrepet animasjon kommer fra engelsk og henger sammen med det latinske ordet for sjel (animatus = "levende"). Animasjon kan derfor også bety "levendegjøring" og "besjeling" eller også "oppmuntring" og "tilskyndelse". Tidligere ble ofte animasjonsfilm kalt trikkfilm etter det franske triquer som betyr "å bedra". En animasjon eller animasjonsfilm er en illusjon av bevegelse som oppstår når en viser stillestående bilder fortløpende etter hverandre. Det er også fellesbetegnelsen for ulike film- og visualiseringsteknikker som skaper et slikt synsbedrag eller inntrykk av liv og bevegelse. Animasjonsfilm kan også defineres som alle filmtyper som ikke er realfilm, dvs. vanlige filmopptak av virkelige bevegelser. Bildehastigheten er veldig viktig i etableringen av animasjon - det vil si bevegeliggjøring av ellers stillestående objekter. Ved å utnytte en svakhet for bevegelse i våre øyne kalt kritisk flimmerfusjon, kan man ved å kjapt vise en sekvens med forskjellige bilder (ruter) av et objekt i jevn forflyttelse gi illusjonen av bevegelse. Man kan lage animasjon selv med under ett bilde per sekund, og oppnår på den måten en slags "trafikklys-effekt". Jo flere forskjellige bilder man klarer å vise per sekund, desto jevnere blir animasjonen. Kritisk flimmerfusjon, det vil si jevn animasjon, oppnås ved mellom 12 til 16 bilder per sekund. Kinofilm viser 24 bilder per sekund, men i realiteten vises hver kinoramme to ganger, noe som gir en reell hastighet på 48 bilder per sekund. Det samme gjelder for video hvor hver hele ramme vises 25 ganger per sekund, men hvor det i realiteten bare er hvert halve bilde som vises hver for seg hvert femtiende-dels sekund på grunn av interlacingNB av videosignalet.De vanligste typene animasjonsfilm er tegnefilm (tegnet animasjon), dokkefilm/stop-motion (av plastilinafigurer, papirfigurer og mer avanserte dukker), data-animasjon (CGI) eller kombinasjoner av disse. Før celluloid ble tatt i bruk, ble hver enkelttegning i sin helhet, altså både den stillestående bakgrunnen og den bevegelige forgrunnen, tegnet på nytt. Dette var veldig tidkrevende, og en av løsningene so m ble brukt kan ses i noen av de tidlige tegnefilmene om Felix the Cat, hvor bakgrunnen og figurene ble tegnet på forskjellige ark, og figurene deretter skåret ut fra papiret og plassert over bakgrunnen. Tegnefilmen begynte ikke å ta av før man begynte å tegne figurene på plastark som kunne legges over bakgrunnen. Etter at animatørene hadde tegnet på papir, ble tegningene overført for hånd til plastarkene og deretter fargelagt på baksiden og til slutt festet på film. Slik celle-animasjon var en dyr prosess, og fra og med tegnefilmen 101 dalmatinere - en sjarmør i pels som kom i 1961, sluttet Disney å male av de originale blyantskissene for hånd, og tok i bruk kopimaskiner for å trykke de direkte på celluloiden, en metode som ofte kalles for xerografiprosessen. De første årene var det kun mulig å trykke de i svart, noe som var med på å bidra til at animasjonen fikk et mer skisseaktig og rufsete preg over seg. Få år etter ble samtlige tegnefilmer verden over laget på denne måten. Film basert på celluloid og kamera var fremdeles relativt dyrt, og Disney-studioet tok på nytt i bruk teknologi som forenklet metodene. Den lille havfruen var den siste filmen fra Disney som benyttet seg av de tradisjonelle teknikkene. Deres neste film, Bernard og Bianca i Australia, ble laget ved at karakterene (og bakgrunnene) ble scannet direkte inn i en computer hvor de ble fargelagt digitalt og filmen til slutt printet ut direkte på film. Dette var både billigere og raskere og betød i tillegg nye muligheter for å legge inn effekter. Også her fulgte alle andre studioer snart etter. I dag er det blitt vanlig å lage tegnefilm uten papir – ved å tegne direkte på dataskjermen. Andre teknikker er, som nevnt før, den såkalte stop-motion-teknikken der en bruker virkelige gjenstander som en flytter og avfotograferer bilde for bilde. Denne effekten brukes særlig i animasjon av dukker, leire- eller plastilinafigurer og ved cut-out-animasjon. Innen cut-out animasjon er tegningene bygd opp av av løse, flate papirbiter som flyttes litt mellom hvert stillbildeopptak. Ved hjelp av datamaskiner kan det lages tredimensjonale visuelle modeller av karakterer, objekter og omgivelser som deretter via programmer manipuleres på noenlunde tilsvarende måte som det gjøres ved stop-motion, selv om manipuleringsmetodene er vidt forskjellige og byr på langt større muligheter. |
(+47) 41 48 50 50