Brukertestene som Pikselpusher gjennomfører skal avdekke brister i brukervennligheten i webstedet, men også utprøve om navigasjonsstrukturen og informasjonsoppdelingen er satt opp hensiktsmessig.
Testbrukere
Selv om det ofte kan være et ønske om å teste erfarne brukere utfra de ansatte i bedriften prosjektet utvikles for (avhengig av målgruppe), bør man alltid ha med brukere som ennå ikke er kjent med f.eks. oppbygningen av firmaet og terminologi. Dette er særdeles viktig ved studier av grunnleggende ting som navigasjonsdesign og hjemmesidedesign.
Antall testbrukere kan altså variere, men vanligvis vil man ikke trenge å teste flere enn 10 personer som utgjør et representativt utvalg av målgruppen. Allerede etter observasjon av 5 brukere vil man kunne trekke konklusjoner om 2/3 av problemene tilknyttet utviklingsprosjektet. Majoriteten av de resterende problemstillingene vil kunne identifiseres i løpet av den andre iterasjonen, dermed vises det at det er viktig å gjennomføre flere testrunder, med pågående feilretting mellom testene.
Jakob Nielsen og Tom Landauer har vist at testing av fem brukere vil avsløre omkring 85 prosent av webstedets brukervennlighetsproblemer, og at det å benytte ytterligere testpersoner ikke vil lønne seg i forhold til resultatene. Se Jakob Nielsens ”Alertbox” fra mars 2000; ”Why You Only Need to Test with 5 Users”. Se også Steve Krug, “Don’t Make Me Think” – Usability Testing on 10 Cents A Day, s. 147.
Funksjonalitet kan testes på to måter: i laboratoriet eller i felten. Begge måtene er viktige, og begge er nyttige for ethvert prosjekt, enten det gjelder intranett eller eksternt nettsted.
En del eksperter på brukerfunksjonalitet liker å ta opp video av brukerne under feltstudier, men det advares mot dette av flere grunner:
- Desto mer utstyr man bruker, desto dyrere blir undersøkelsen
- For noen brukere kan et videokamera virke skremmende
- Hvis man gjennomfører feltstudier utenfor sitt eget firma (f.eks. et ekstranettprosjekt) er det ofte vanskelig å få tillatelse til å filme på dette firmaets område uten sikkerhetsklareringer
Brukertest i flere runder
Brukertester bør utføres i flere runder. Av kostnadshensyn (for å spare tid ved mulige forandringer i et design) bør den første brukertesten utføres etter at et forsteutkast er godkjent. Dette bør så implementeres raskt i HTML, slik at noe funksjonalitet for testing er tilstede. Etter to runder med brukertester (runde en for å identifisere problemer, runde to for en sikkerhetssjekk etter at problemene fra runde en er er rettet opp) vil man kunne begynne å legge til innholdet i det ferdig implementerte designet.
Instruksjoner
Man bør ikke fortelle testpersonene for mye. Det er ganske likt som å være en psykiater. Hvis brukeren sier, ”Jeg er ikke sikker på hva jeg skal gjøre nå,” bør du si, ”Hva tror du at du burde gjøre?”
Det er ikke mange instruksjoner du skal gi dine testbrukere:
- ”Se deg omkring på siden, og fortell meg hva du mener alt dette er til og hva du mener du vil klikke på.”
- ”Fortell meg hva det neste er du vil klikke på, og hva du forventer å få se.”
- ”Prøv å tenke høyt så mye som mulig.”
Når du observerer
Alt du skal gjøre er å lytte, følge godt med, ha et åpent sinn og ta notater.
Følgende ting skal du se etter :
- Skjønner de det? Forstår brukerne hva websidenes formål er?
- Finner de fram? Er navigasjonen og hirarkien godt nok bygd opp?
- ”Duh”. Du skjønner det når du ser det. Brukeren gjør noe (eller lar være å gjøre noe), og alle som følger med sier, ”Hvorfor tenkte vi ikke på det?”
- Sjokk. Får deg til å ta hodet i begge hendene. I motsetning til punktet over, får denne deg til å si, ”Hvordan kunne brukeren unngå å skjønne denne”?
- Inspirasjon. Brukeren vil av og til foreslå noe som kan være starten på en løsning til et vanskelig problem.
Når du observerer er det også en del ting du ikke bør gjøre:
- Du kan bli skuffet over brukerens reaksjoner. Ikke tenk, ”det fungerer ikke”, men fokuser på ”hva kan vi gjøre for å fikse det?”
- Ikke få panikk. Ikke overreager før du har observert to eller ihvertfall tre brukere.
- Vær stille. Det finnes ikke noe verre enn latter eller uønskete kommentarer for en testperson.
- Du gir ikke karakterer. Når en bruker som benytter seg av Internettet to timer hver dag ikke vet hvordan han skal skrive inn en URL, bør du ikke tenke, ”Uff, for en dust”, men heller: ”Hvor mange andre slike finnes det der ute? Tåler vi å miste disse brukerne?”
- Husk at du ser brukerne med sin beste oppførsel. Dette betyr at folk vanligvis konsentrerer seg mer enn de vanligvis vill ha gjort når de ser på en webside. Når de får problemer betyr dette at de prøver mye hardere enn andre, og likevel ikke får det til.
- Handling er viktigere enn meninger. Folk vil vanligvis overdrive sine meninger, såvel positive som negative, fordi de mener at det er det du vil.
Grensesnittet
Her samler man inntrykk som brukerne har samlet etter framferden på nettstedet. Dette kan (og ofte vil) være observasjoner som er sterkt subjektive, men som likevel har verdi selv om man må huske at det er to vidt forskjellige ting hva folk sier og hva de gjør. Derfor er det vanligvis nytteløst å be folk fylle ut et spørreskjema. Du vil ikke få vite så mye om hvordan de virkelig oppfører seg på nettet, og hvordan du kan gi dem bedre tjenester.
Det er bedre å spørre om folks mening, og ikke om hva de virkelig gjør på et nettsted (dette bør observeres).
Innhold
Studier av funksjonalitet viser en voldsom innholdsfokusering hos brukerne. Når de kommer til en ny side, leter de straks i hovedinnholdet på siden etter overskrifter og annet som viser hva de inneholder. Innhold er viktigst.
Verdien av en redaktør
Hvilken virkning har det om en bryter med retningslinjene for hvordan en nyhetsoverskrift til en hjemmeside for intranett skrives? For en bedrift med 10 000 ansatte er kostnaden nesten 50 000 kroner for én enkelt dårlig overskrift. Beregningene er gjort på følgende grunnlag:
- Alle ansatte bruker fem sekunder mer enn nødvendig for å forstå overskriften.
- En dårlig formulert overskrift får 10% av de ansatte til å klikke på overskriften, selv om den egentlig er uten interesse for dem.
- Folk bruker i gjennomsnitt 30 sekunder på teksten før de finner ut at den er uten interesse.
- Bedriften har 10 000 ansatte som bruker intranettet.
- De ansattes arbeidstid verdsettes til 500 kroner per time ( i slike beregninger må arbeidstiden verdsettes mye høyere enn tilsvarende timelønn. Verdsettingen må innbefatte både fordeler, felleskostnader og bidrag til selskapets sluttresultat ).
En person som tjener 250 kroner i timen, koster firmaet 500 kroner per time. Dette vil være det riktige beløpet når en vil beregne verdien av tapt arbeidstid (Jakob Nielsen, ”Designing Web Usability”).
Finn ut hvordan dårlig design fører til tapt arbeidstid eller tapt salg. Multipliser resultatet med prosent brukere som møter problemet, såvel som med det samlede antall brukere og verdien av deres tid.
Konklusjon
Alle nettsteder bør gjøre det enkelt for brukerne å utføre det de aller helst vil. Det er greit å legge til rette for avanserte muligheter og andre handlinger, men det må også være ukomplisert å utføre enkle oppgaver.
Folk er svært målrettet når de bruker Internett. Det er ofte én bestemt oppgave de vil ha utført, og de liker ikke alt som hindrer dem i å få gjort dette. Rettesnoren for webdesign må derfor være at en ikke lager hindringer, men gjør det mulig for brukerne å oppnå det de vil så fort som mulig.
|
(+47) 41 48 50 50