Det har tidligere vært mye snakk om farger som er websafe blant webutviklere. Grunnen til dette er at programvaren og nettleseren din reserverer opptil 40 farger for seg selv!
Det betyr at når du ser på et bilde på en monitor som ikke takler mer enn 256 farger (sjeldent et problem i våre dager), benytter nettleseren en palett av 216 fargerNB (256 minus 40).
Denne fargelisten kommer fra en matematisk formel som brukler sjatteringene 00, 33, 66, 99, CC, og FF av HEX-kodene. Ved å bruke kun disse 6 hex-kombinasjoner over rød, blå og grønne sjatteringer, får vi 216 farger som utgjør paletten som kalles for “websafe”. I tillegg til dette, så er alt det jeg har sagt tidligere ikke helt sant heller.
Testing avslørte nemlig at det fantes kun 212 farger som var såkalt websafe, siden Internet Explorer i Windows hadde problemer med å gjengi følgende farger korrekt:
- #0033FF
- #3300FF
- #00FF33
- #33FF00
Så med diskusjonen om websafe farger oppsto et dilemma; skulle du holde deg til fargene som er en del av “browser safe” paletten? Eller skulle du satse på at de fleste mennesker har oppgradert til en monitor som kan vise mer enn 256 farger?
Hvis du nå tar utgangspunkt i at du kan benytte deg av tusener av farger, så bør du kanskje holde deg unna websafe-paletten. Grunnen til dette er at disse fargene oppfører seg litt spesielt på en monitor med tusener av farger. Faktisk så blir listen over “sikre” farger da ytterligere redusert; fra 212 til 22.
Igjen så er det opp til deg å finne en middelvei.
Bildeformater
Tre av de mest utbredte bildeformater på Internett er JPEG(”Joint Photographic Experts Group”), GIF (”Graphics Interchange Format”) og PNG (”Portable Network Graphics”).
JPEG
JPEG blir vanligvis brukt for å lagre fullfarge eller gråtone-bilder av realistiske scener; vanligvis scannede fotografier. Også jevne overganger (gradienter) i farger blir vanligvis bedre representert og tar mindre plass med JPEG enn med GIF. JPEG komprimerer bildene ved å ta til hjelp et faktum om det menneskelige øye: Vi ser ikke så stor forskjell på lignende farger. Komprimeringsalgoritmen slår flere “lignende” farger sammen til én blokk, og bruker dermed mindre plass på å lagre bildeinformasjonen. Derfor ser et komprimert JPEG-bilde annerledes ut enn det du startet med. Du kan selv sette komprimeringsgraden ved lagring, slik at man kan eksperimentere seg fram til den mest hensiktsmessige filstørrelsen kontra bildekvaliteten.
GIFNB
Formatet ble utgitt i 1987 som gif87. GIF er bedre å bruke på bilder som kun har få spesifikke farger, som f.eks. strektegninger, store fargeflater og enkle tegneserier. Hvor JPEG er såkalt “lossy” er GIF “lossless” og komprimerer slike bilder på en mer effektiv måte med en LZW kompresjonsalgoritme (det betyr at en enkelt fil kan inneholde flere bilder). Formatet har flere kompresjonsfunksjoner som tillater å komprimere bildet med farger i en horisontal rekkefølge. Dette betyr at en fil som inneholder horisontale “sprosser” vil ta opp mindre plass en den samme filen med vertikale sprosser.GIF kan på det meste ha 256 farger (8bits), noe som gjør det uegnet til fotografier. Samtidig er GIF, i likhet med PNG, et av de få formatene som har støtte for en alfakanal, eller gjennomsiktighet. Dette skjedde i 1989, da formatet ble oppdatert til gif89. Den nye versjonen har støtte for en ekstra kanal som utfører en transparent effekt og som kan inneholde flere bilder i én fil som kan vises som en animasjon.
Det er essensielt at man vet når man skal bruke GIF og når det er mest hensiktsmessig med JPEG. En tommelfingerregel er “JPEG for foto, GIF/PNG for illustrasjoner”, men det er en sannhet med modifikasjoner. Det finnes heldigvis flere programmer som lar deg se forandringen og filstørrelsen på bildet du jobber med, om du velger PNG, GIF eller JPEG. Bl.a. har Adobe Photoshop en slik “preview”-funksjon.
PNG er et bitmap-format , i likhet med GIF. PNG ble utviklet for å forbedre og erstatte GIF-formatet med en bildetype som ikke krever en patentlisens. PNG støtter palettebaserte farger (med en palett som er definert i forhold til de 24-bit RGB-fargene), gråtoner, alfakanal og RGB-bilder.
Fargereduksjonsalgoritmer
Å redusere antallet farger i et bilde er en avgjørende faktor i det å optimisere enten GIF eller PNG-8 bilder (med tanke på animasjon, gjennomsiktighet m.m.).
- Perceptual: Lager en tilpasset fargetabell som prioriterer farger som lettere sees av det menneskelige øye.
- Selective: Lager en fargetabell som ligner på ”Perceptual”, men som favoriserer bredere fargeområder og opprettholdelse av ”Web colors”. Denne tabellen produserer bilder med den største fargeintegriteten.
- Adaptive: Lager en tilpasset fargetabell ved å sample fargene som forekommer mest i spekteret av fargene i bildet.
- Web: Bruker den standard 216-fargepaletten som brukes på Windows og Mac. Kan også kalles ”Websafe-paletten”. Dette kan medføre store filer og bør kun brukes hvis det er en prioritet å unngå nettleser-dither.
- Custom: Beholder den nåværende fargetabellen som en fast palett som ikke oppdaterer seg i forhold til forandringer i bildet.
- Mac OS: Benytter dette systemets standard 8-bit fargetabell (256 farger). Hvis bildet ditt inneholder færre farger enn totalsummen spesifisert i paletten, vil ubrukte farger bli fjernet.
- Windows: Bruker dette systemets standard 8-bit fargetabell (256 farger). Ellers gjelder det samme som for Mac OS.
Goethes fargelære
Goethe, som ved siden av sin diktning syslet med maleri, hadde lenge vært opptatt av lovene for fargen som uttrykksmiddel i maleriet, og han hadde ivrig studert naturens farger, ikke minst de atmosfæriske. Da han gjentok Newtons eksperimenter ved å titte gjennom et glassprisme, la han merke til at så lenge han bare tittet på en ensfarget vegg, oppsto det ingen farger. Fargene viste seg først på grensen mellom lyst og mørkt. Det slo ham at fargen ikke kan være en bestanddel av det rene lys, men at den danner en overgang mellom lys og mørke. Denne ideen gikk han videre med i et livslangt arbeide, og i 1808–10 utkom hans «Entwurf einer Farbenlehre» («Utkast til en fargelære») som besto av en historisk, en polemisk og en didaktisk delNB .
- Fysiologiske farger er knyttet til øyet selv og derfor «absolutt flyktige». Hit hører de fargede skygger (simultan kontrast), positive og negative etterbilder (suksessiv kontrast) osv.
- Fysiske farger formidler et skiftende forhold mellom lys og mørke i et mer eller mindre gjennomskinnelig medium og er derfor «forbigående». Himmelblått, aftenrøde og regnbuen er typiske eksempler på fysiske farger.
- Kjemiske farger er egenskaper ved stoffet og derfor mer eller mindre «varige». De utnyttes praktisk i de aller forskjelligste sammenhenger, som pigment- og fluorescensfarger, som fargete lyskilder osv.
Goethe går et vesentlig skritt ut over grekerne for så vidt som han bygget på systematiske eksperimenter. Men han forener også de to hovedstrømninger i den greske fargevitenskap, samtidig som slektskap med Platon er iøynefallende. Som Platon bygger han på øyets evne til å identifisere «ikkelys» («mørke») som en bestemt synskvalitet. Det sentrale naturfenomen i Goethes fargelære er motsetningen mellom solens «varm-gyldne» og himmelens «kjølig-blå» belysning. Denne motsetningen trer tydelig frem i vinterlandskapet på en solfylt ettermiddag. Sneflater og snedekte fjelltopper kaster tilbake den synkende sols gylden-røde fargetoner, samtidig som skyggene kaster tilbake blått himmellys.
Noen tiår etter Goethe oppdaget den engelske fysikeren Rayleigh at en forutsetning for himmelens blå farge er at kortbølget sollys blir spredt av atmosfærens nitrogen og mikroskopiske vannpartikler. Jo større del av det kortbølgete sollyset som blir spredt, jo mer farges det resterende sollyset gylden-rødt.
I Goethes verdensbilde er fargene øyets måte å identifisere tingene på, men når øyet identifiserer tingene, gjør øyet på sin måte det samme som solen gjør når den belyser tingene. Denne ideen kommer Goethe ofte tilbake til, bla. i forordet til fargelæren hvor han gjengir noen linjer fra den nyplatonske filosofen Plotin i en poetisk-religiøs form:
Wär’ nicht das Auge sonnenhaft
Es würde nie die Sonn’ erblicken;
Wäre nicht in uns des Gottes eigne Kraft
Wie könnt uns göttliches entzücken?NORSK
|
(+47) 41 48 50 50